- Antropologer Trengs!

Gro Kvitseid, førstekonsulent i UDI

Gro Kvitseid, førstekonsulent i UDI

Inger Paulsen, prosjektsekretær i DFIRH

Inger Paulsen, prosjektsekretær i DFIRH

Inger Paulsen og Gro Kvitseid har master i sosialantropologi fra
Universitetet i Bergen. De har begge arbeid knyttet til innvandrerspørsmål, og Kula Kula har snakket med dem om hvordan veien fra mastergrad til abeidslivet fortonte seg.

.
.

Antropolog Inger Paulsen har i snart to år vært prosjektsekretær for Det Felles Innvandrerråd i Hordaland. Dette er en paraplyorganisas­jon for blant annet frivillige or­ganisasjoner som jobber med in­nvandring og integrering. Inger begynte å søke på still­inger mens hun skrev ferdig op­pgaven, og hadde fått seg jobb allerede før muntlig eksamen i januar.

Hvordan gikk du frem i søknads-prosessen?

- Det var jo veldig mye å gjøre i forbindelse med oppgaven, så noen av søknadene ble kanskje litt halvveis. Men jeg syntes det var fint å komme i gang med det tidlig. Det var mest stillinger utlyst i Oslo, men jeg ville bli i Bergen. Så var det en venninne som tipset meg om denne job­ben, som lå ute på NAV, så da søkte jeg på den.

Inger gjorde sitt feltarbeid i Bosnia-Hercegovina. Der så hun på ulike forståelser av forsoning ved å studere forholdet mellom lokal ungdom og internasjonale organisasjoner.

Føler du at du får bruk for erfar­inger fra mastergraden i jobben din?

- Ja, absolutt. På feltarbeidet fikk jeg en del erfaring med frivil­lige organisasjoner. Samtidig gjorde jeg feltarbeid i et konflik­tområde, og mange av dem jeg møter i jobben kommer fra net­topp slike områder.

- Ikke minst tror jeg det er posi­tivt å være antropolog i en sånn jobb; man møter jo mennesker fra hele verden, og da kan det ofte komme godt med litt ”antro­pologibriller” og kulturrelativ­isme, smiler hun.

Hvilke faktorer tror du var relevante for at du fikk jobben?

- På intervjuet var jeg veldig en­gasjert, og understreket sikkert fire-fem ganger at jeg virkelig hadde lyst på jobben, sier hun og begynner å le.

- Dette så min arbeidsgiver fak­tisk på som positivt da jeg spurte dem i ettertid om hvorfor jeg ble valgt.

- De spurte om jeg hadde erfar­ing fra frivillige organisasjon­er, men det hadde jeg ikke. Jeg kunne likevel trekke fram at jeg hadde fokusert på blant annet NGOer på feltarbeidet, noe jeg tror spilte positivt inn.

Har du noen tips til antropologistu­denter som etter hvert skal ut i ar­beidslivet?

- Vær engasjert og finn ut hva slags jobb du har lyst på. Det kan være lurt å tenke jobb allerede før man bestemmer seg for fel­tarbeid. For min del telte i hvert fall feltarbeidet mye i forhold til jobben jeg fikk.

Dessuten er det viktig å bruke de kontaktene man har og snakke med dem man kjenner som er kommet ut i arbeidslivet. Det er mange som får jobb ut fra nett­verk, og det er ofte stillinger ikke blir lyst ut. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med arbeidsgi­vere og vise interesse, eventuelt levere åpne søknader.

- Det å levere oppgaven til normert tid kan også ses som positivt for en arbeidsgiver. Det viser at man er strukturert og får ting gjort. Hvis man klarer dette kan man i hvert fall trekke det frem på intervjuet da, sier hun.

- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte og tegne kart over hushold, men det gjør jeg faktisk iblant!

Gro Kvitseid.

Gro Kviteseid jobber som førstekonsulent i utlendings­direktoratet (UDI) i Oslo. Der jobber hun med familieinnvan­dring, og fatter blant annet vedtak knyttet til familiegjen­forening.

Hvordan føler du at du får brukt kunnskapen fra antropologistudiet i arbeidslivet?

- Det å ha vært på feltarbeid og ha skrevet en masteroppgave er en stor fordel. Jeg kan ikke ak­kurat bruke sosialantropologisk metode i denne jobben. Her er det først og fremst juss vi bruker. Men indirekte er antropologien kjempenyttig, spesielt da det gjelder kunnskap om land og ulike kulturer. Antropologene i UDI blir dessuten ofte satt til ar­beidsoppgaver der denne kom­petanse er spesielt nyttig, som for eksempel med problematikk knyttet til tvangsekteskap og menneskehandel.

Hvor relevant tror du det var at du hadde master i antropologi da du fikk jobben?

- Det viktigste var nok at jeg hadde en master, med en god karakter og gjennomført innen­for et relativt greit tidsrom. Men at det var akkurat antropologi var nok ikke det de vektla mest, sier Kvitseid – Men antropologer trengs, legger hun til. De kan ofte vinkle saker på litt andre måter.

Kvitseid var ikke en av de som søkte på jobb allerede under stu­diene. Jobben i UDI fikk hun ett og et halvt år etter at hun var fer­dig med masteren.

- Nå er det vel ikke en jobb som saksbehandler man drømmer om mens man er student. Man tror kanskje at det er en ru­tinepreget og litt kjedelig jobb?

Det er i alle fall ikke min erfaring med jobben i UDI, sier Kvitseid.

- Det er faktisk mye mer spen­nende enn jeg hadde forventet, og både variert og utfordrende. Jeg jobber med konkrete om­råder, for tiden Pakistan, Af­ghanistan, Balkan og Sørøst- Asia. Migrasjon og familie er jo begge veldig antropologiske felt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte og tegne kart over hushold, men det gjør jeg faktisk iblant!

Kvitseid var på feltarbeid i San­tiago de Chile, og skrev mas­teroppgave om en global musik­kbevegelse med tema knyttet til tilhørighet, identitet og globali­sering. Dermed var ikke mas­teroppgaven så veldig relevant for det hun jobber med nå.

- Jeg valgte å skrive om noe jeg var interessert og engasjert i. Det tror jeg er vel så viktig for å gjøre det bra. Om man vet akkurat hva man skal jobbe med er det selvfølgelig annerledes.

Er det noe annet du tror spilte inn for at du fikk jobben?

- Det at jeg var på utveksling på bachelornivå telte nok som posi­tivt. Ellers var jeg ikke den som var mest aktiv med frivillig ar­beid i løpet av studietiden. Jeg husker jeg var litt bekymra for det. Men det er altså håp for oss også, sier hun og ler.

Ellers handler en del ofte også om litt tilfeldigheter og flaks. Akkurat da Kvitseid søkte var det mange som ble ansatt i UDI fordi det var mange asylsøkere som kom til Norge.

Har du noen tips til antropologistu­denter som etter hvert skal ut i ar­beidslivet?

- Man må være litt ydmyk som nyutdannet. Studiet er selve verktøyet, men arbeidslivet vis­ste jeg nok lite om som student. Samtidig er det å ha fullført en master høy kompetanse. Vær stolt av deg selv og ha litt selvtil­litt. Og stå på, sier hun. Det ord­ner seg!

Tekst: Hildur Thorarensen og Maria Sørlie Berntsen

Foto: Maria Sørlie Berntsen

Lagt ut: 12.11.2009. | Kategori: Nyheter
| Comments Off

Comments are closed.