Portrettet: Som fisken i vannet

Vi møter førsteamanuensis Ståle Knudsen på hans kontor i 8. etasje en lett overskyet dag i april. Knudsen kommer rett fra forelesning i faget SANT 103: Materialitet, miljø, sted og økonomi, og har ordnet en luke i sin travle kalender for å slå av en prat med oss.

Først av alt: vi har hørt at du nettopp har blitt fast ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet. Hva betyr dette for deg?

Knudsen smiler og retter forsiktig på oss. – Tja, jeg har jo vært her siden 1996 og har vært innom ulike stillinger ved instituttet, så helt ny er jeg vel ikke. Samtidig har det å få en fast stilling så klart en personlig side ettersom det skaper trygghet i jobben og man kan tenke mer langsiktig om egen forskning. I tillegg føler man seg jo mer ansvarlig i forhold til instituttet og mer motivert til å jobbe for at instituttet skal fungere.

- De siste årene har jeg også vært leder for undervisningsutvalget. Dette utvalget har man ikke hatt før og jeg syns det er en positiv utvikling. Før ble de samme spørsmålene diskutert om og om igjen, men etter undervisningsutvalget kom har det blitt mer oversikt og orden på instituttet.

Hvorfor ble du interessert i nettopp antropologi?

- Det var nok litt tilfeldig, innrømmer han. – Jeg skulle jo egentlig bli geograf med antropologi som støttefag…

Knudsen hadde et ønske om å integrere samfunnsvitenskapelig tenkning med det naturvitenskapelige, og var innom både geografi og biologi før han til slutt endte opp med å fokusere på antropologien. Han er glad for at han har en tverrfaglig bakgrunn, noe som han også har fått mye igjen for senere, blant annet i forbindelse med tverrfaglige forskningsprosjekter.

Jeg skulle jo egentlig bli geograf med antropologi som støttefag…

Forskningsarbeidet til Knudsen bærer også preg av at han har bakgrunn i ulike fagretninger. Han har gjennom flere år arbeidet med problematikker knyttet til ressursforvaltning i den tyrkiske delen av Svartehavet, og har nylig gitt ut sin første monografi: Fishers and Scientists in Modern Turkey – The Management of natural Resources, Knowledge and Identity on the Eastern Black Sea Coast. Denne boken kom ut tidlig i fjor vår, og materialet har han hentet fra en rekke feltarbeid i Tyrkia over flere år. Grunnstammen er hentet fra doktorgradsavhandlingen, men det er også materiale her fra både hovedfagsoppgave og fra flere mindre feltarbeid etter avsluttet doktorgrad.

Hva handler boken din om?

Knudsen lener seg tilbake i kontorstolen. – Kan man svare kort på det? Han tenker seg om en liten stund før han gir oss et svar.

- Prosjektet som står beskrevet i boken er et forsøk på å forstå ulike typer kunnskap som er involvert i fiske og fiskeriforvaltning i Tyrkia, samtidig som jeg ser på hvordan ulike aktørers kunnskap gjøres relevant. Det har vært en lang prosess å utgi boken, og man må kutte ut mye informasjon og mange hjertebarn underveis. Det har blitt noen ekstra runder med teksten, men jeg er glad for at jeg valgte å bruke god tid på dette; det er et tøft stykke arbeid, men samtidig også veldig tilfredsstillende.

Vi spør om han er glad i sjømat. Knudsen har tross alt valgt et forskningsområde som involverer nærkontakt med havets skapninger, både på tallerken og i sjø og hav… Han ler og innrømmer at jo da, han er veldig glad i sjømat.

–Men det var ikke derfor jeg falt ned på akkurat dette forskningsfeltet.

Han forteller oss at interessen for Tyrkia kom etter et besøk i landet før han begynte på hovedfag, der han oppdaget at det var mangel på forskning og problematisering av ressursforvaltning og fiske i Svartehavet. Siden har det bare ballet på seg, og etter å ha avlagt hovedfagseksamen i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1992 har han fortsatt å interessere seg for mye av den samme problematikken og det samme regionale området.

I tillegg har han lenge vært interessert i natur- og miljøproblematikk.

- Som ung var jeg aktivt med i Natur og Ungdom. Han forteller med et smil at engasjementet til og med gikk så langt at han på midten av 80-tallet var med på å lenke seg fast under en aksjon i Jøssingfjorden.

-Men det var ikke så veldig dramatisk, altså.

På spørsmål om han kunne tenke seg å engasjere seg aktivt i en miljøorganisasjon igjen, svarer han:

- Det blir litt ’enten eller’; man skal jo prøve å være litt distansert til forskningsfeltet sitt. Samtidig er det mange andre måter antropologer kan engasjere seg på.

-Vi er også aktører i samfunnet, og det å være akademiker er jo en rolle i seg selv.

Det blir etter hvert ganske varmt på Knudsen sitt kontor som er vendt ut mot solsiden der skyene har begynt å lette på seg. Selv sitter han tilbakelent i kontorstolen sin med bena hevet på en stol. Tekoppen hviler i hendene mens han ser oppmerksomt på oss.

Har du noen andre interesser utenfor antropologien? Er det mulig å ha et liv utenom?

- Hehe, ja. Jeg har jo en familie. Antropologien og familien kan vel sies å være de to grunnpilarene i livet mitt. Ellers blir det litt vanskelig å snakke om hobbyer utenom. Jeg har jo for eksempel overtatt et familiehus, som er både en velsignelse og en forbannelse – det blir mye vedlikehold og hagestell.

Vi er også aktører i samfunnet, og det å være akademiker er jo en rolle i seg selv

I tillegg forteller han at han er en ivrig syklist. – Men nå for tiden blir det stort sett bare tid til å sykle mellom hjemmet og jobben, legger han til.

Knudsen er en travel mann for tiden, og i tillegg til å være foreleser på faget SANT 103 er han også leder for undervisningsutvalget på instituttet.

Liker du å undervise?

- Ja, jeg synes at det er veldig kjekt, men jeg liker alltid å være godt forberedt. Heldigvis er vi flinke til å organisere oss her på instituttet, så selv om det er travelt nå vet jeg at det på sikt blir tid til både undervisning og forskning.

Knudsen har nemlig lang erfaring i å undervise. Før han begynte på doktorgrad i Bergen jobbet han i fire år som amanuensis ved det som den gang var Høgskolen i Agder hvor han underviste i Utviklingsstudier. Men han fant altså veien tilbake til Bergen til slutt.

Du er jo en Bergensgutt. Hva synes du om Bergen som studentby? Er det noe du merker er annerledes enn da du var student her?

- Nå er det jo veldig lenge siden jeg var student… Han tenker seg litt om. – Jeg så vel egentlig ikke på Bergen som en studentby, men mer som hjemmet mitt. Det var uansett utdanningen som stod i fokus for meg, og jeg tenkte egentlig ikke så mye på dette med studiested.

Tverrfaglighet fungerer best når folk står trygt forankret i en posisjon

Hva driver du på med akkurat nå? Har du noen planer for fremtiden?

- Ja, det er en del ting om interesserer meg nå antropologisk sett. Blant annet hvordan introduserte arter slik som sjøsnegl blir håndtert og forvaltet ved Svartehavet, og hvordan dette er knyttet til biodiversitetsdiskursen. Han forteller oss at han også har blitt interessert i en ny type sosiale bevegelser som har oppstått i Tyrkia relatert til miljøproblematikk.

- Dette synes jeg er en spennende utvikling som kan kombineres med interesser jeg allerede har.

Knudsen forteller oss at han nok også kommer til å reise på feltarbeid en måneds tid til høsten. –Jeg har lyst til å få det til, men må selvfølgelig tenke på familien i tillegg.

- Ellers kan dere jo få med at jeg er involvert i et større EU-prosjekt kalt KnowSeas, hvor jeg i stor grad jobber tverrfaglig.

Med sin allsidige bakgrunn, er ikke dette et stort problem for Knudsen, som sier at han nok har lettere for å snakke med biologer enn hva mange andre antropologer har. Samtidig påpeker han at det kan være store utfordringer å kommunisere på tvers av ulike fagtradisjoner, og han er skeptisk til fullt ut tverrfaglige utdanninger.

- Tverrfaglighet fungerer best når folk står trygt forankret i en posisjon; det er viktig å lære seg redskapene og utfordringene i et spesifikt fag først.

Vi har allerede tatt opp mye av Knudsen sin tid, og begynner å bli bekymret for at han ikke skal rekke noe vedlikeholdsarbeid denne dagen. Selv tar han det med knusende ro, og gir ikke en mine til at han har det travelt. Vi velger allikevel å runde av med et siste spørsmål.

Denne utgaven av Kula Kula kommer til å ha temaet ”formidling av antropologi”. Har du noen tanker om dette? Synes du at antropologien er så synlig som den burde være i dagens mediebilde?

- Antropologi har vært mer synlig i Norge enn mange andre steder ettersom vi har mange profilerte antropologer. Av og til blir vår spesialkompetanse også relevant. Men som akademiker kan det være vanskelig å prioritere slikt arbeid. Samtidig skulle jeg gjerne ha likt å engasjere meg i debatten rundt programmet Hjernevask, men dette krever både tid og grundig forberedelse.

Knudsen legger til at i programmer som Hjernevask blir samfunnsvitere gjerne involvert på uklare premisser, noe som kan få mange akademikere til å tenke seg om før de stiller opp på slike ting.

- Jeg ville nok ha takket høflig nei hvis Harald Eia hadde ringt og bedt om et intervju, sier han spøkefullt.

Tekst: Solvor Sleveland og Karstein W. Noremark

Foto: Karstein W. Noremark

Lagt ut: 17.05.2010. | Kategori: Nyheter
| Comments Off

---